Idle Apocalypse

Jeg liker best tomgangsspill når de gir meg små, tydelige mål uten å kreve at jeg følger med hvert sekund. Idle Apocalypse har en uvanlig ramme for den typen spilling: Her bygger jeg et tårn som del av en større, småsprø plan om verdens undergang. Det gjør at vanlig ressursjakt får en leken retning, og at framgangen handler om mer enn å se tall vokse. Samtidig er dette et spill for deg som tåler at utviklingen går i rykk og napp, og som ikke forventer en tettpakket, aktiv kampopplevelse hele tiden.

Små mål gir tårnet retning

Tidlig i spillet er det lett å forstå hva jeg bør gjøre: samle det som trengs, åpne nye deler av tårnet og se hvordan flere muligheter gradvis kommer til. Det gir en nyttig rytme. Jeg kan konsentrere meg om ett nærliggende mål i stedet for å måtte planlegge hele spillet på én gang. Når et nytt rom eller en ny skapning blir tilgjengelig, får ressursene jeg har samlet en konkret hensikt.

Det fine med tårnstrukturen er at den gjør framgangen synlig. Et vanlig idle-spill kan føles som en liste med oppgraderinger, men her er utviklingen knyttet til et sted som vokser og får flere funksjoner. Jeg anbefaler å se på ressursene som valg, ikke bare som belønninger: Hvis jeg bruker alt straks en oppgradering dukker opp, kan jeg overse at et annet mål er viktigere for å få videre flyt. En kort titt på hva jeg prøver å låse opp først, gjør de små øktene mer målrettede.

Framgang som er lett å lese

Grumpy Rhino Games har laget et simuleringsspill med pixelpreg, monstre og en komisk skurkestemning. Tårnet er det tydeligste tegnet på at jeg har kommet videre, mens nye rom og skapninger gir framgangen flere konkrete holdepunkter. Det er en enkel, men effektiv belønning: Jeg ser at noe har endret seg, og får samtidig lyst til å undersøke hva neste opplåsing tilfører.

Spillets humor bidrar også til at ressursarbeidet ikke blir helt tørt. Tekster og situasjoner spiller med på den overdrevne ondskapen, så tonen føles lettere enn selve apokalypsetemaet kan høres ut. Det er en viktig del av appellen for meg: Jeg må ikke behandle hvert valg som en alvorlig strategibeslutning. Det går an å prøve seg fram, følge med på hva som åpnes, og ta spillet i små porsjoner.

Tempo, utfordring og venting

Som tomgangsspill er dette ikke laget for å gi konstant action. Noe av tilfredsstillelsen ligger i å komme tilbake, hente seg inn etter venting og bruke det man har fått til å sette neste mål. Det passer fint når jeg har noen ledige minutter mellom andre ting, men mindre godt hvis jeg ønsker en kamp der ferdigheter og raske avgjørelser avgjør hvert øyeblikk. Tårnbyggingen og monsterdelen gir det likevel mer retning enn en helt passiv ressursmåler.

Utfordringen ligger mye i å holde oversikt over hva som faktisk hjelper videre. Når flere ting frister samtidig, kan det være uklart hvilken investering som gir best framdrift akkurat nå. Mitt råd er å velge én opplåsing som neste delmål og la resten vente, særlig når du spiller i korte økter. Det gjør også at langsomme perioder føles mer forståelige: Du vet hva du sparer til, i stedet for å bruke ressurser uten en plan.

Hvem passer det for?

Dette passer best for spillere som liker å samle, låse opp og vende tilbake til et prosjekt over tid. En realistisk hverdagssituasjon er å åpne spillet i en pause, se hva tårnet har fått av framgang, gjøre noen oppgraderinger og lukke det igjen. Hvis du liker mørk humor, pixelgrafikk og den litt tullete rollen som skurk, får du dessuten en tydelig personlighet som skiller spillet fra mer nøytrale produksjons- eller ressursbyggere.

Jeg ville valgt noe annet hvis jeg ønsket direkte kontroll over hver kamp, en stram historie som trekker meg videre fra scene til scene, eller et spill der hver økt har en klar slutt. Her er belønningen langsom oppbygging og nysgjerrighet på neste opplåsing. Det er også en forskjell fra vanlige action- og tårnforsvarsspill: I stedet for å gjøre raske grep hele tiden, følger jeg en større utvikling der ressursvalg og venting er en del av rytmen.

Gratis å starte, men med kjøp i appen

Idle Apocalypse er gratis å laste ned, har PEGI 7-aldersmerking og finnes i versjon 1.89 for Android 8.0 og nyere. Spillet har et gjennomsnitt på 4,6 fra rundt 148 000 vurderinger og er installert over én million ganger. Det er et godt tegn på at mange har funnet noe å like her, men popularitet sier ikke om tempoet passer akkurat deg. Kjøp i appen går fra 59 kroner til 1 149 kroner ved fakturering via Play, så jeg ville startet uten å betale og først vurdert om den langsomme progresjonen faktisk er noe jeg vil bruke tid på.

Et nyttig valg i praksis er å la spillet vise om det holder interessen før jeg vurderer kjøp. Hvis det er den gradvise tårnveksten og små milepæler som fungerer for deg, trenger du ikke gjøre hver økt til en jakt på raskest mulig framgang. Hvis ventingen derimot blir hovedfølelsen, vil et mer aktivt spill sannsynligvis være et bedre valg enn å forsøke å kjøpe seg forbi en rytme du ikke liker.

Spillet er utviklet av Grumpy Rhino Games og ble lansert 10. juli 2018. Det har 203 omtaler, men jeg ville ikke brukt omtaletallet som en fasit på hvor engasjerende det blir for meg personlig. Det viktigste er om jeg liker å følge en langsom plan og om den skøyeraktige tonen treffer. Den kombinasjonen er mer avgjørende enn hvor mange andre som har prøvd det.

Et tårn som vokser med planene dine

Fra starten av spillet, blir du kastet inn i rollen som en ond trollmann med en enkel oppgave: å bringe verdens undergang. Det første du legger merke til er den unike kunststilen. Det er noe nostalgisk over de pixel-baserte grafikkene som minner meg om gamle skole-dataspill, men med en moderne vri. Du begynner med et enkelt tårn, men etter hvert som du spiller, kan du bygge et massivt tårn som strekker seg opp mot himmelen.

Spillet handler virkelig om å samle ressurser og oppgradere tårnet ditt. Du vil finne deg selv stadig på jakt etter flere ressurser for å låse opp nye rom, monstre og feller. Dette bringer oss til en av de mest tilfredsstillende delene av spillet: å se tårnet ditt vokse og bli mer komplekst mens du legger til nye funksjoner.

Monstre og kaos

I spillet er det ikke bare om å bygge et tårn; det handler også om å skape kaos. Du kan tilkalle en rekke monstre for å hjelpe deg med å forsvare tårnet ditt mot helter som prøver å stoppe deg. Hver monster har sine egne unike ferdigheter og egenskaper, og det er her strategien virkelig kommer i spill. Du må planlegge nøye hvordan du bruker dem for å sikre at tårnet ditt fortsetter å vokse.

Det er en nesten uendelig mengde av monstre å låse opp, og hver av dem kan oppgraderes for å bli enda kraftigere. Jeg må innrømme, det er noe utrolig tilfredsstillende ved å se en horde av monstre rive heltene i fillebiter!

Humor i mørket

En av de tingene jeg virkelig satte pris på i dette spillet er humoren. Spillet tar ikke seg selv for seriøst, og det er fylt med morsomme dialoger og tekster som får deg til å le. Selv om du spiller som den onde skurken, er det vanskelig å ikke smile når du ser hvor latterlig heltene kan være når de prøver å ta tårnet ditt.

Jeg tror denne balansen mellom humor og strategi er det som gjør spillet så vanedannende. Det er lett å miste timevis i spillet, bare fordi du er nysgjerrig på hva som vil skje videre og hvilke sprø monstre du vil låse opp neste gang.

Verdt å prøve?

Alt i alt, hvis du er ute etter et spill som kombinerer strategi, humor og en god dose ondskap, er det definitivt verdt å sjekke ut. Det er et spill som ikke tar seg selv for seriøst, men samtidig gir deg nok innhold til å holde deg engasjert i timevis.

Så hvis du er klar til å omfavne din indre skurk og bygge et tårn som verden aldri har sett maken til, kan du laste det ned og se hvor langt du kan ta din onde plan!